Søk

​Oppklaring om odontofobi?

NTF har mottatt svar fra statsråd Bent Høie på foreningens innspill i anledning de endringer som Helse- og omsorgsdepartementet gjennomfører for trygdestønadsordningen fra 2018, med særlig vekt på innslagspunkt 14. Svaret publiseres her, med NTFs kommentarer.


Den norske tannlegeforening (NTF) anmodet torsdag 21. desember helse- og omsorgsminister Bent Høie om et møte angående folketrygdens innslagspunkt 14 og spesielt statsrådens uttalelser i Dagsnytt 18 på NRK2 den 19. desember. Fredag 22. desember ble NTF kontaktet av statsråden via en rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Statsråden ønsket å gjøre skriftlig rede for sine standpunkter i NTFs kanaler. Statsråden takket også ja til NTFs anmodning om et møte.

Statsrådens svar til NTF er publisert i sin helhet på HODs nettsted.

Nedenfor kommenterer NTFs president Camilla Hansen Steinum de ulike delene av statsrådens svar.


Fra statsrådens svar til NTF (1):

"Den Norske Tannlegeforening (NTF) hevder på sine hjemmesider at personer med psykiske lidelser kan miste retten til stønad til tannbehandling. Det er ikke riktig. I det nye takstheftet, som jeg regner med at NTF er kjent med, skriver vi eksplisitt at pasienter med alvorlige psykiske lidelser, med sterkt nedsatt evne til selv å mestre det daglig munnstell/kroppsstell (egenomsorg), vil få stønad etter folketrygdens stønadsordning til tannbehandling punkt 14. Det er viktig at ikke NTF bidrar til å skape usikkerhet om dette hos pasientene eller tannlegene.»


Kommentar fra NTFs president (1):

Vi har selvsagt satt oss godt inn i de nylig publiserte regelverksendringene. Vår entydige konklusjon er at de nye presiseringene innebærer en vesentlig innstramming av mulighetene for å få stønad etter punkt 14. Den nye teksten lyder:


«Med sterkt nedsatt evne til egenomsorg menes her at personen på grunn av alvorlig nedsatte funksjonelle eller kognitive egenskaper må ha bistand fra andre personer for å utføre det daglige munnstell/kroppsstell.»


Innstrammingen innebærer i praksis at tilnærmet ingen pasienter vil kunne få støtte etter dette punktet. Den pasientgruppen som beskrives her, vil i de aller fleste tilfeller enten omfattes av hjemmesykepleie eller være institusjonspasienter. De vil derfor være underlagt annet lovverk og allerede ha rett til vederlagsfri tannbehandling etter Lov om tannhelsetjenesten. Det er meget vanskelig å tenke seg at noen hjemmeboende personer uten andre lovbestemte rettigheter vil kunne defineres inn i denne gruppen.


Stortinget har tidligere vedtatt at flere pasienter skulle få rett til stønad etter punkt 14, blant annet ved å endre ordlyd fra manglende til sterkt nedsatt egenomsorg samt å fjerne krav til erklæring fra spesialist. De nye presiseringene vil nå, slik vi leser dem, føre til en kraftig innstramming. Svært mange av de pasientene som tidligere har falt inn under innslagspunktet, vil ikke oppfylle de nye kriteriene.


NTF har ikke noe ønske om å bidra til usikkerhet rundt bruken av regelverket. Tvert imot er vi opptatt av å ha et regelverk med klare kriterier og tydelige beskrivelser. Dessverre opplever vi nå at det stilles spørsmål ved tannlegenes intensjoner og bruk av regelverket fra HODs side. Derfor er det viktig for oss å gå ut med våre vurderinger av regelverksendringene, slik at tannlegene ikke skal havne i tilsvarende situasjon igjen.


Fra statsrådens svar til NTF (2):

«Det denne saken handler om er tilbudet til pasienter med odontofobi eller sterk angst for tannbehandling. Hvis du har odontofobi, går du ikke til tannlegen - da trenger du behandling for selve odontofobien først. Det har ikke vært meningen at disse skulle få sitt tilbud dekket gjennom å betale egenandeler og få noe refusjon til tannlegen fra folketrygden. Disse pasientene skal ha et gratis tilbud i regi av den offentlige tannhelsetjenesten.


Vi har bygget opp et offentlig tilbud til disse pasientene. I dag har vi til sammen 35 team med tannleger og psykologer som gir disse pasientene behandling for odontofobien. Et stort antall tannleger – både offentlig ansatte og private med avtale med fylkeskommunen – utfører deretter selve tannbehandlingen. Pasientene kan da søke behandling hos den tannlegen som er nærmest deres hjemsted. I 2018 skal dette tilbudet styrkes ytterligere med 20 millioner kroner. Det er en økning på 60 %! Det betyr at flere tannleger blir engasjert til å utføre selve tannbehandlingen.»


Kommentar fra NTFs president (2):

Odontofobi er bare en av diagnosene som, hvis man også oppfyller de andre kriteriene, kan føre til at pasientene faller inn under punkt 14 i dag. Dette har det vært viktig for NTF å presisere gjennom hele denne prosessen. Saken dreier seg derfor ikke bare om tilbudet til odontofobipasienter.


NTF er glad for at tilbudet til odontofobipasienter styrkes. Dette er en svært sårbar pasientgruppe som trenger god behandling, også for sin odontofobi, slik statsråden presiserer. Det er flott at det bevilges penger til oppbyggingen av dette tilbudet, og vi håper at statsråden har rett i at private tannleger vil bli inkludert. Det har ikke vært tilfelle alle steder. For disse pasientene er det viktig å kunne få behandling hos den tannlegen de har knyttet seg til og stoler på.


Vi er derimot meget bekymret over at HOD nå kutter muligheten til stønad gjennom punkt 14 før en oppbygging av tilbudet er klart. Tilbakemeldingen fra TOO- teamene er at de har lange ventelister, og at de ikke har mulighet til å ta imot alle disse pasientene. Det er riktig at det er etablert 35 TOO-team. Svært mange av teammedlemmene arbeider imidlertid i ganske små stillinger, slik at tilbudet i realiteten er begrenset i dag.


Fra statsrådens svar til NTF (3):

«Vi har sett at flere privatpraktiserende tannleger har brukt folketrygdens stønadsordning, som er ment for personer med blant annet alvorlige psykiske lidelser, til å få dekket behandling av personer med odontofobi. Det er feil bruk av ordningen og i strid med reglene. Vi var derfor nødt til å rydde opp. Jeg ser i sosiale medier at flere hevder at jeg med det stempler tannlegene som svindlere og at de har misbrukt ordningen. Det er ikke riktig. Jeg sier bare som sant er at ordningen har blitt brukt ut over det som har vært reglene og intensjonen. Det bekrefter også NTF i et brev til meg senest 21. desember: «NTF har ved flere anledninger anerkjent at enkelte tannleger har benyttet ordningen ut over intensjonen. Standen er ikke tjent med at disse tannlegene får opprettholde en slik praksis, og NTF har god dialog med HELFO om problemstillingen.» Problemet er at ut over dette har trolig mange tannleger i god tro også brukt denne ordningen ut over intensjonen. Dette må vi også rydde opp i. Jeg kommer selvsagt til å takke ja til ønsket fra NTF om et møte om dette. Men når det kritiseres at vi ikke har hatt høring om dette må det bero på en misforståelse. Dette er ikke et nytt regelverk eller endring - men en presisering av hva regelverket allerede sier.»


Kommentar fra NTFs president (3):

NTF er svært overrasket over påstanden om at det aldri var meningen at denne pasientgruppen skulle falle inn under punkt 14, all den tid dette har over lang tid blitt forelest av Helfos rådgivere på en rekke kurs for landets tannleger. Vi reagerer derfor sterkt når statsråden fremlegger det slik at tannlegene ikke har forstått regelverket, og at de har brukt punktet langt utover intensjonen. I så fall er det svært mange som har misforstått, inkludert myndighetsorganer.


NTF mener derfor at tannlegene har brukt regelverket akkurat slik det var meningen og fulgt det som faktisk står skrevet i teksten i regelverket. Det er ikke spesifisert noe sted at diagnosen odontofobi, som er en psykisk angstdiagnose, ikke skal omfattes av punkt 14. Dette måtte ha vært presisert hvis det var tilfelle.


Statsråden misforstår hvis han mener at vi i vårt brev bekrefter at mange av våre medlemmer har brukt regelverket feil. Det vi har sagt ved flere anledninger, også nå, er at vi erkjenner at enkelte tannleger bruker trygdeordningen ut over intensjonen. Det mener vi at myndighetene må slå ned på da det ikke gagner verken pasientene, samfunnet eller standen. Det står vi fortsatt for. NTFs uttalelse, som statsråden siterer, dreier seg ikke isolert om punkt 14, men regelverket i sin helhet. Regelverket skal brukes på rett måte slik at de pasientene som har krav på støtte, får det. Misbruk skal påtales og eventuelt straffes. Feilbruk skal korrigeres gjennom veiledning. Men pasientene må aldri bli skadelidende fordi regelverket enten ikke er tilstrekkelig tydelig eller blir tolket feil av tannlegene.


Fra statsrådens svar til NTF (4):

«De som tidligere gikk til private tannleger og måtte betale egenandeler, vil nå få et helt gratis offentlig tilbud. Det er helt naturlig at fylkeskommunene i forbindelse med at de får 20 millioner til å styrke dette tilbudet inngår avtaler med enda flere privatpraktiserende tannleger som har en faglig interesse for disse pasientene. Det er ikke en svekkelse. Det er faktisk en styrking.»


Kommentar fra NTFs president (4):

Slik NTF ser det, representerer de endringer som nå er foretatt i punkt 14, en kraftig innstramming. Pasienter som lider av odontofobi vil forhåpentligvis få et godt tilbud. NTF er likevel svært bekymret over de andre pasientene som tidligere har kunnet få støtte under dette punktet. Myndighetene er selvfølgelig i sin fulle rett til å gjøre innstramminger i trygdeordningen. Det blir imidlertid helt galt når dette, som her, fremstilles som en styrking for alle pasienter og når det pekes på tannlegenes «misbruk» av ordning som bakgrunn for innstrammingen. Hvis statsråden ønsker å stramme inn slik at færre skal få støtte, er det selvfølgelig hans rett. Men da må departementet stå for at det faktisk er dette de gjør.


NTF ønsker dialog med statsråden om disse forholdene. Dette er en komplisert og sammensatt sak, og vi mener fortsatt at det foreligger flere misforståelser som bør oppklares. Slike oppklaringer er vanskelig å få til gjennom utveksling av synspunkter skriftlig. Vi er derfor glade for at statsråd Bent Høie tar positivt imot vår anmodning om et møte, som forhåpentligvis kan resultere i en felles forståelse av disse problemstillingene. Det er av stor betydning at det kan gis god og omforent informasjon til tannlegene, som hver dag gjør sitt beste for å bruke trygderegelverket på riktig måte - og til det beste for pasientene.


Camilla Hansen Steinum, president

Den norske tannlegeforening

Publisert: 23.12.2017