Ny rapport om den private tannhelsetjenesten
I en ny rapport utført på oppdrag for Tannlegeforeningen har Oslo Economics kartlagt markedet for private tannhelsetjenester, inkludert konkurranseforhold og drivere for endring, samt mulige endringer og ulike modeller.
Rapporten slår fast at tjenesten bidrar til verdiskaping ved å dekke befolkningens behov for tannhelsetjenester, skape attraktive arbeidsplasser og ved sitt skattebidrag til samfunnet. Men markedet for private tannhelsetjenester er i endring og dette påvirker ikke bare pasientene, men har også betydning for arbeidsforhold og eierskap.
Formålet med rapporten har vært å fremskaffe kunnskap om tannleger i privat praksis og den private tjenestenes bidrag til verdiskaping, noe det tidligere har foreligget lite systematisert kunnskap om. I rapporten kartlegges konkurranseforhold og drivere for endring. Videre belyses mulige endringer i finansiering og regulering, herunder modeller som benyttes i øvrige deler av helsetjenesten og sammenlignbare land, sett opp mot dagens praksis.
Over årene har befolkningen fått stadig bedre munnhelse. Samtidig er det også enkelte utfordringer, blant annet at det stadig blir flere eldre med behov for tannhelsetjenester. Økt tilgang til informasjon og teknologisk utvikling gir pasienter høyere forventninger i møte med tjenesten, og legger også premisser for tannlegenes tjenestetilbud, kompetansekrav og arbeidsmåter.
Slik er private tannleger organisert
I dag jobber nesten 3 700 tannleger i privat sektor fordelt på enkeltpraksiser, gruppepraksiser og i større kjeder. Stadig flere tannleger ønsker å tilknytte seg en gruppepraksis fremfor å jobbe alene, blant annet for å kunne være del av et større fagmiljø med bedre muligheter til å benytte nytt utstyr og nye teknologiske løsninger.
Over tid har det blitt vanskeligere for tannleger i privat sektor å eie sin egen praksis på grunn av høy kostnadsvekst, varierende pasienttilgang og offentlige krav for drift av virksomheter. I tillegg har det blitt vanskeligere å bli praksiseier fordi praksisene ofte er større eller del av en gruppepraksis. Dette gjør det mer utfordrende å få tilstrekkelig finansiering for å overta en praksis. I tillegg til fremveksten av gruppepraksiser, foregår det også konsolidering og kommersialisering i markedet. Dette har ført til at flere tannleger velger å være selvstendig næringsdrivende og arbeide som assistenttannleger, og stadig flere tannleger tilknyttes en kjede.
Illustrasjon: Oslo Economics
Økonomien i den private tannhelsetjenesten
Den private tannhelsetjenesten bidrar med betydelig verdiskaping, og denne kan måles langs flere dimensjoner. I rapporten beregnes den samlede omsetningen i privat tannhelsetjeneste til å utgjøre om lag 13,6 milliarder kroner i 2022. Skattebidraget er estimert til cirka 2,5 milliarder kroner i året. Den private tannhelsetjenesten sysselsetter omtrent 9 000 personer. Totale initiale investeringer i tilrettelegging av behandlingsrom med utstyr i praksisene summeres til litt over 10 milliarder kroner.
Fremtidige endringer?
For samfunnet er det viktig at innretningen av tannhelsetjenesten bidrar til god tannhelse i befolkningen, effektiv bruk av samfunnets ressurser og rettferdig fordeling, samt kvalitet i tjenestene og attraktive arbeidsforhold. Den private tannhelsetjenesten er viktig for å sørge for tilstrekkelig kapasitet i tilbud av tannhelsetjenester til befolkningen, samtidig som tjenesten bidrar med betydelig verdiskaping.
Markedet påvirkes imidlertid av en rekke endringer, og det kan være behov for å justere dagens organisering for å sikre et godt pasienttilbud og attraktive arbeidsplasser også i fremtiden. Oslo Economics har vurdert flere mulige alternative organiseringsmodeller eller reguleringer, og disse vil kunne ha ulike konsekvenser for tannlegene og pasienttilbudet.
Det er i dag delte meninger blant tannlegene rundt dagens ordning og behov for endringer. Mange ønsker mer offentlig finansiering og regulering. Samtidig er det flere som ønsker å bevare friheten og fleksibiliteten som det private markedet innebærer. Trolig vil ordninger som innebærer økt offentlig finansering også innebære økt offentlig kontroll og føringer. Dette kan påvirke muligheter for effektiv og bærekraftig drift, samt investeringsvilje og insentiver til innovasjon. Det kan også påvirke faglig autonomi, grad av kontroll og muligheter for kompetanseutvikling.
Samtidig kan økt offentlig ansvar gi tryggere rammer for yrkesutøvelsen for den enkelte tannlege, redusere sosial ulikhet i munnhelse og bidra til at munnhelse i større grad kan ses i sammenheng med øvrig helse. Økt offentlig finansiering kan skje på ulike måter og i ulikt omfang.
I rapporten beskrives ulike alternativ som for eksempel å utvide dagens offentlige tannhelsetjeneste (DOT) som innebærer både offentlig finansiering og drift. Et annet alternativ beskrevet er å styrke dagens Helfo-ordning, som kan gjøres ved å utvide hvilke behandlinger/pasientgrupper som har rett på stønad.
Man kan også se for seg ordninger med privat/offentlig samarbeid, der tannleger i privat sektor er tilknyttet den offentlige delen av tannhelsetjenesten og mottar driftstilskudd, eller det offentlige foretar innkjøp gjennom anbud. Disse ordningene kan innrettes med varierende grad av offentlig finansering og ansvar og medfølgende reguleringer og krav. For eksempel kan ordningene innrettes med krav til priser, kvalitet, eierskap, språk og geografi. Innrettingen vil påvirke virkningene av ordningene, og det offentlige kan dermed innrette ordningene slik at de bidrar til de ønskede målsettingene for tjenestene.
Hva som er mest hensiktsmessig innretting av tannhelsetjenesten, avhenger av politiske prioriteringer og hensyn. Det finnes i dag lite kunnskap om konsekvensene av ulike endringer, og det er behov for å bedre forstå virkningene av økt offentlig ansvar for tannhelsetjenesten i Norge.
Veien videre
Tannhelseutvalget, som ble satt ned av regjeringen høsten 2022, skal levere sin utredning 1. oktober i år (2024). Utredningen vil berøre både organisering og finansering av hele tannhelsetjenesten i Norge. NTF håper at den nye rapporten til Oslo Economics understreker viktigheten av privat sektors bidrag til tannhelsetjenester i Norge gjennom sin kartlegging av omfanget av den private sektoren.
Tannhelsetjenester i Norge er først og fremst båret frem av privat sektor og solo- og småpraksiser er fortsatt bærebjelken i den private tannhelsetjenesten. Dette er viktig for spredning av tjenester i landet og gir nærhet mellom tannlege og den enkelte pasient.
Skal det offentlige utvide sitt ansvar for tannhelsetjenester må det føre til et tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Tjenesten vil kunne bli både mer offentlig styrt og kontrollert, mens selve tjenesten kan fortsatt utføres av private tannhelsetilbydere.
