NTFs etiske regler

Som tannleger har vi plikt til å behandle alle pasienter med omsorg og respekt.

En tannleges oppgave er innenfor sitt fagområde å ivareta sine pasienters helse. Dette hensynet må være overordnet andre hensyn. En pasient har krav på tannlegens råd, veiledning, omsorg og respekt. Behandlingen bør baseres på gjensidig tillit og skal bygge på informert samtykke.

Tannlegen skal:

§ 1-1 Involvere pasienten og innhente informert samtykke

Tannlegen skal informere om behandlingsbehov, behandlingsalternativer, kostnader, samt fordeler og ulemper ved ulike behandlingsvalg. Tannlegen skal sette pasienten i stand til å gi sitt informerte samtykke og ikke la seg lede av egne preferanser, faglige eller økonomiske interesser.

§ 1-2 Føre journal og overholde taushetsplikten

Tannlegen skal opprette journal for alle sine pasienter og føre journal for all konsultasjon og behandling. Pasienten har som hovedregel rett til innsyn i egen journal.

Tannlegen skal bevare taushet og vise diskresjon rundt det hen får vite som tannlege. Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan være mer omfattende enn den lovpålagte. Tannlegen skal vise stor forsiktighet ved bruk av pasientopplysninger selv om pasienten har gitt sitt samtykke.

§ 1-3 Ivareta egen autonomi

Tannlegen skal følge forsvarlighetsprinsippet. Tannlegen skal ikke la seg presse til å utføre behandling som hen ikke kan forsvare faglig eller etisk.

Som tannleger skal vi arbeide etter prinsippet om å ikke gjøre skade på pasienten.

Tannlegen må opprettholde egen kompetanse og helse og kjenne egne begrensninger. Ut fra egen kunnskap og dømmekraft bør tannlegen kunne se når en behandling kan innebære fare for å forverre pasientens helsetilstand. Tannlegen må også ha kunnskap om når det er trygt å delegere oppgaver til annet personell.

Tannlegen skal:

§ 2-1 Inneha ajourført kunnskap

Tannlegen skal utføre sitt yrke slik det ifølge vitenskap og erfaring er ønskelig. Tannlegen skal vedlikeholde og fornye sine kunnskaper og plikter å følge NTFs regler om etterutdanning. Tannlegen skal gjøre seg kjent med og følge lover og bestemmelser som gjelder for yrkesutøvelsen.

§ 2-2 Ikke overbehandle

Overflødig eller unødig kostbar behandling må ikke finne sted, og minimalinvasive prinsipper skal danne grunnlaget for behandlingsplanleggingen. For all behandling skal det foretas vurdering av risiko og mulige komplikasjoner.

§ 2-3 Henvise når det er nødvendig

Krever undersøkelser eller behandling kunnskap eller metoder som tannlegen ikke innehar eller behersker, skal det innhentes bistand eller henvises videre der dette er nødvendig og mulig. Gjør tannlegen funn som kan ha betydning for pasientens generelle helse, skal tannlegen informere pasienten om dette og bidra til at pasienten får nødvendig helsehjelp.

§ 2-4 Fullføre behandlingen på en god måte

Behandlingen skal fullføres, såfremt den ikke avbrytes av pasienten, eller dersom det foreligger rimelig grunn for dette. I så fall må tannlegen gjøre det klart for pasienten at vedkommende ikke er ferdigbehandlet. Pasienten skal gis adekvat informasjon om videre behandlingsbehov med råd for videre ivaretagelse av egen tannhelse.

§ 2-5 Bare delegere oppgaver når det er forsvarlig

Tannlegen kan delegere arbeidsoppgaver til medarbeider under forutsetning av at delegering er forsvarlig slik det følger av helsepersonelloven.

§ 2-6 Unngå personlige relasjoner basert på pasientkontakt

Tannlegen bør unngå å innlede personlige relasjoner med pasienter som kan tenkes å påvirke profesjonell dømmekraft. Det oppfordres til å utøve stor grad av varsomhet ved alle former for personlige relasjoner, inkludert relasjoner gjennom sosiale medier. En pasients samtykke fritar ikke tannlegen for ansvar.

§ 2-7 Melde fra om uforsvarlighet

Dersom tannlegen oppdager tegn til faglig eller etisk svikt, eller sykdom/rus hos en kollega, medarbeider, eller institusjon/tannhelseleverandør, bør det først tas direkte opp med vedkommende person eller institusjon. Formen bør være varsom. Tannlegen kan også velge å ta saken direkte opp enten med lokalforeningen, administrativ overordnet eller aktuell helsemyndighet dersom forholdene krever det.

Som tannleger har vi plikt til å sette pasientens helse foran andre hensyn.

Det fremste målet for en tannleges virksomhet å opprettholde og bedre pasientens helse. Tannlegers forpliktelse til å gjøre godt gjelder også overfor kolleger og i samfunnet for øvrig.

Tannlegen skal:

§ 3-1 Tilby riktig behandling

Behandlingen skal være tilpasset den individuelle pasients behov. Tannlegen skal etterstrebe å tilby behandlinger med godt vitenskapelig grunnlag. Behandlingens nytteverdi for pasienten må veies opp mot mulige bivirkninger. Å ikke gjøre behandling kan også være et riktig behandlingsvalg.

§ 3-2 Yte øyeblikkelig hjelp

Når en pasient trenger rask og nødvendig tannlegehjelp, så skal denne ytes så snart som mulig. Man kan ikke nekte å gi øyeblikkelig hjelp av økonomiske hensyn. Plikten bortfaller dersom tannlegen har sikret at et annen helsepersonell yter hjelp.

§ 3-3 Følge opp mistanke om misbruk og omsorgssvikt

Mistanke om misbruk og/eller omsorgssvikt av barn skal rapporteres til riktig instans. Voksne pasienter der det mistenkes misbruk og/eller omsorgssvikt skal motta informasjon om hvordan de kan komme seg ut av situasjonen.

§ 3-4 Varsle nødetater

De rette instanser skal varsles der tannlegen vurderer at pasientens eller andres liv og helse er truet.

Tannlegen bør:

§ 3-5 Bidra i arbeidsmiljøet

Tannlegen bør bidra til et godt arbeidsmiljø med gjensidig respekt, god kommunikasjon og høyt nivå av samarbeid mellom teammedlemmer. Dette både av hensyn til kollegers trivsel og for å øke kvaliteten på pasientbehandlingen.

§ 3-6 Være samfunnsengasjert

Tannlegen bør engasjere seg i samfunnet som en forkjemper for bedre munnhelse. Tannlegen bør bidra til folkeopplysning innenfor tannhelsefeltet også i sammenhenger utenfor klinikken. Tannlegen bør bidra konstruktivt til å forbedre eksisterende systemer ved å synliggjøre for ledelsen mangler i systemet som kan være til skade for pasienters munnhelse.

§ 3-7 Unngå investeringsstyrte behandlingsvalg

Investering i behandlingsutstyr skal være gjort på grunnlag av nødvendighet og teknologisk utvikling. Det skal ikke foreligge forpliktelser som medfører at en tredjepart direkte påvirker behandlingstype eller -mengde.

§ 3-8 Velge tanntekniker ut fra hva som er til det beste for pasienten

Valg av tanntekniker bør styres av hvilket arbeid som gir best helsegevinst for pasienten. Dersom en økonomisk gunstigere løsning velges så skal det dokumenteres og være i samråd med pasienten og komme pasienten til gode økonomisk.

Som tannleger har vi plikt til å behandle alle pasienter og kolleger rettferdig.

Tannleger har en plikt til å være rettferdige i all kontakt med pasienter, kolleger og samfunnet ellers. I en videre forstand så uttrykker dette prinsippet også at tannleger bør jobbe aktivt for å fremme bedre tilgang til adekvat tannhelsehjelp for alle.

Tannlegen skal:

§ 4-1 Utvise saklighet og objektivitet i pasientvurderinger

Informasjon om egne funn, diagnoser og vurderinger skal være saklige og objektive. Man skal som fagperson ta inn over seg at ulike forhold, som for eksempel ulike kunnskapserfaringer eller forhold ved pasienten, vil påvirke hva som er rett behandling i en gitt situasjon. Hensynet til pasientens helse skal alltid være overordnet, og denne bestemmelsen begrenser ikke plikten til å varsle.

§ 4-2 Gi uttalelser

Tannlegen kan bare gi uttalelser om en kollegas arbeid eller vurderinger på mandat fra NTF eller offentlige myndigheter. Tilgang til kollegas journal må foreligge. Tannlegen må også forsikre seg om at kollegaen først har hatt mulighet til å uttale seg i sakens anledning. Unntak skal være godt begrunnet.

§ 4-3 Vær respektfull i dialog med kollegaer

Faglige diskusjoner mellom kollegaer er viktig for faglig utvikling og kunnskapstilegning. Slike diskusjoner bør foregå i egnede fora og ivareta hensyn til personvernet. Tonen må være respektfull og ikke dømmende

§ 4-4 Bygge sine henvisninger på faglige kriterier

Henvisning og tilbakevisning av pasienter mellom kolleger må bygge på faglige kriterier og pasientens behov for et kontinuerlig helsetilbud. En tannlege skal, verken av tannleger eller andre, kreve eller motta noen form for honorar eller vederlag for å henvise eller anbefale en pasient til en kollega. Tannlegen skal heller ikke betale noen form for honorar eller vederlag for å få henvist en pasient til seg.

Tannlegen bør:

§ 4-5 Ikke viderebehandle henviste pasienter

Når en pasient er henvist til spesialist eller annen spesielt kompetent tannlege for en bestemt behandling eller vurdering, bør henvisende tannlege så snart som mulig orienteres om diagnose og utført behandling. Behandling utover det som henvisningen gjelder bør ikke utføres uten at henvisende tannlege konsulteres på forhånd.

§ 4-6 Kun utføre nødvendig behandling av akuttpasienter fra andre tannleger

Dersom en pasient tar kontakt med en tannlege for akuttbehandling, bør tannlegen kun behandle det aktuelle problem dersom pasienten allerede er under oppfølging av annen tannlege. Hensynet til pasientens helse skal alltid komme først; dersom det gagner pasienten kan man gjøre unntak fra denne regel. Etter utført akuttbehandling bør pasienten tilbys epikrise eller journalutskrift.

Som tannleger har vi plikt til å være ærlige.

Tannleger har en plikt til å være ærlige i alle sine samhandlinger med andre. Dette betyr at man må kommunisere åpent og uten å villede.

Tannlegen skal:

§ 5-1 Presentere behandlingsalternativer og kostnader på en sannferdig måte

Tannlegen skal aldri villede pasienter med hensyn til kostnader ved behandlinger. Dette gjelder både i reklameøyemed og når man står overfor den enkelte pasient. Tannleger skal følge offentlige krav til prisopplysning.

§ 5-2 Utvise redelighet overfor tredjeparter

Informasjon må aldri manipuleres for å hjelpe pasienten til uberettigede fordeler. Tannleger skal aldri øke sine oppgitte priser i de tilfeller der pasientene har rett på støtte til behandling fra for eksempel Helfo eller fra forsikringsselskap.

§ 5-3 Informere om bindinger når det er relevant

Tannleger som formidler forskning eller faginformasjon skal alltid gi informasjon om eventuelle relevante økonomiske interesser.

§ 5-4 Ikke drive med produktreklame

Tannlegen må ikke overfor publikum drive produktreklame for medikamenter, forbruksvarer eller utstyr til bruk i tannlegevirksomhet. Faglig omtale av produkter og utstyr i artikler, foredrag o.l. beregnet på allmennheten som ikke er i vinningsøyemed anses ikke som produktreklame. Salg av pasientrelaterte forbruksvarer fra praksis anses ikke som produktreklame.

§ 5-5 Praktisere under eget navn

Tannlegen må praktisere under eget navn og skal oppgi sitt navn ved behandling, journalføring og korrespondanse. Navn på alle tannleger som yter tannlegetjenester i en virksomhet skal komme frem av virksomhetens nettside. Dersom en tannlege slutter i praksisen, skal navnet fjernes fra denne så snart som mulig.

§ 5-6 Markedsføre seg nøkternt og sannferdig

Tannlegen skal ikke markedsføre sin praksis på en måte som er falsk eller villedende.

Bare godkjente spesialister kan avertere spesialistpraksis. Utenlandske titler og doktorgrader som ikke er godkjent av norske myndigheter som jevngode må ikke benyttes. Markedsføring som kan skape angst, fordommer eller urealistiske forventninger til tannhelsetjenesten, må ikke forekomme.

Tannlegen bør:

§ 5-7 Bidra til opplysning

Etter sine forutsetninger bør tannlegen medvirke til at allmennheten og myndigheter får saklig informasjon om tannhelsefaglige spørsmål. En tannleges uttalelser til offentligheten må ikke virke villedende overfor publikum. Tannlegen bør på forhånd sikre seg adgang til å kontrollere at det som offentliggjøres stemmer med det vedkommende har uttalt.

NTFs etiske regelverk er bindende for alle medlemmer av NTF. Reglene omfatter også utmeldte medlemmer for forhold oppstått i medlemstiden.

Overtredelse av de etiske reglene behandles av NTFs lokalforeningers klagenemnder, NTFs etikkråd og NTFs hovedstyre.

Rådets avgjørelse er bindende for medlemmer av NTF og kan ikke overprøves. NTFs hovedstyre treffer endelig avgjørelse etter innstilling fra rådet vedrørende reaksjon ved mer alvorlige overtredelser.

NTFs etikkråd er foreningens sakkyndige organ i spørsmål som gjelder profesjonsetikk. Rådet skal jobbe for å fremme og utvikle medlemmenes profesjonsetikk.

NTFs etikkråd har til oppgave å:

• bidra til at regelverket gjøres kjent for medlemmene
• gi råd og veiledning i etiske spørsmål
• utrede etiske problemstillinger
• i samarbeid med lokalforeningenes klagenemnder påse at de etiske regler overholdes
• treffe avgjørelser i saker som gjelder overtredelse av regelverket

NTFs etikkråd behandler normalt ikke saker som er under behandling av offentlige myndigheter.

Dersom en tannlege, hvis sak er brakt inn for klagenemnden eller NTFs etikkråd, mener at et medlem av styret eller rådet er inhabil på grunn av tidligere befatning med saken, slektsforhold eller andre grunner, kan det sendes inn begrunnet begjæring om at vedkommende skal fratre sakens behandling.

Et medlem av klagenemnden eller rådet kan også selv anmode om å få fratre hvis vedkommende mener seg inhabil.

Hvis et medlem fratrer, trer et varamedlem inn i vedkommende medlems sted.

Det enkelte medlem av rådet og medlemmer av lokalforeningsstyrene klagenemnden har taushetsplikt om opplysninger som fremkommer i behandlingen av enkeltsaker. Taushetsplikten gjelder også etter at man har fratrådt som råds- eller styremedlem.

a. Ansvarsfordeling mellom klagenemndene og NTFs etikkråd

Saker som gjelder overtredelse av de etiske regler, skal oversendes til lokalforeningens klagenemnd.

Lokalforeningens klagenemnd skal foreta de nødvendige undersøkelser, opptre som mekler og forsøke å løse sakene, men kan ikke benytte reaksjonsmulighetene etter § 22/saksbehandlingsbestemmelsene pkt. 8. Slike saker skal oversendes NTFs etikkråd for avgjørelse. Den som har brakt saken inn skal orienteres om dette. Hvis behandlingen av en sak synes å by på særlige vanskeligheter, kan klagenemnden med en gang oversende saken til NTFs etikkråd. Dersom saken er av prinsipiell karakter/særskilt interesse eller gjelder spørsmål om tolkning av det etiske regelverket, skal NTFs etikkråd ta saken opp til behandling uten at den først er behandlet av klagenemnden. NTFs etikkråd kan ta opp saker til behandling på eget initiativ.

b. Pasientopplysninger

Pasientens samtykke må alltid være innhentet dersom ikke-anonymiserte pasientopplysninger skal fremlegges i saken.

c. Mulighet for anonymitet

Dersom den som bringer saken inn for klagenemnden/NTFs etikkråd ber om anonymitet, skal dette vurderes av klagenemnden/NTFs etikkråd, eventuelt i samråd med NTFs sekretariat.

d. Partenes rettigheter og plikter

Når en sak er brakt inn for klagenemnden/NTFs etikkråd, skal den eller de saken gjelder underrettes skriftlig om dette og få mulighet til å uttale seg skriftlig om saken. Frist for å avgi uttalelse bør vanligvis ikke være kortere enn to uker etter at vedkommende har mottatt underretningen. I saker som behandles i NTFs etikkråd kan vedkommende tannlege i tillegg til skriftlig tilsvar kreve å få redegjøre muntlig for saken i møte i rådet. Det er adgang til å ha med seg jurist eller annen rådgiver i et slikt møte. Den som har brakt saken inn skal få oversendt tilsvaret fra den eller de saken gjelder til orientering. Medlemmer som tilskrives i forbindelse med en konkret sak, plikter å avgi forklaring overfor klagenemnden/NTFs etikkråd. Dersom slik forklaring ikke er mottatt innen fristens utløp, kan saken tas opp til avgjørelse basert på den informasjon som foreligger.

e. Ekstern bistand til NTFs etikkråd

Når en sak er brakt inn for NTFs etikkråd, kan rådet ved behov søke faglig eller juridisk bistand som honoreres av NTF.

f. Saksavslutning i NTFs etikkråd

En avgjørelse i rådet er gyldig når den er fattet med alminnelig flertall. Rådets avgjørelse skal være begrunnet og snarest meddeles den eller de tannleger saken gjelder, samt den aktuelle lokalforening. Dersom en sak er behandlet av rådet skal den som har brakt saken inn orienteres når den er ferdigbehandlet. Rådet bestemmer i hvilken form og utstrekning vedkommende skal underrettes om rådets avgjørelse. Det skal føres protokoll fra møter i rådet. Protokollene tilhører NTF.

g. Foreldelse

Dersom årsaken til klagen ligger mer enn fem år tilbake i tid, vil forholdet normalt være foreldet slik at saken ikke vil bli tatt opp til behandling.

h. Avvisning

Rådet kan avvise saken dersom den er åpenbart grunnløs.

Dersom en tannlege har overtrådt de etiske regler har rådet følgende reaksjonsmuligheter:

• Meddele kritikk av forholdet og eventuelt gi pålegg om at dette beklages og/eller bringes til opphør.

Ved alvorlige overtredelser kan rådet innstille overfor hovedstyret på følgende:

• Tannlegen ilegges en bot, begrenset oppad til 1/2G (folketrygdens grunnbeløp).
• Eksklusjon av tannlegen, med eventuell offentliggjøring i NTFs Tidende.

Rådet kan også innstille overfor hovedstyret på eksklusjon dersom en tannlege ikke vil rette seg etter en avgjørelse i rådet.